INTERNKONTROLL INNEBÆRER AT VIRKSOMHETEN SKAL:

Krav om skriftlig dokumentasjon

1

... sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er særlig viktig for virksomheten.

2

... sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.

3

... sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

4

... fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet.

Må dokumenteres skriftlig

5

... ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.

Må dokumenteres skriftlig

6

... kartlegge farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

Må dokumenteres skriftlig

7

... iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Må dokumenteres skriftlig

8

... foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt..

Må dokumenteres skriftlig

Januar

Sjekk eventuelle nye lover og forskrifter

Februar

Sjekk avfallshåndtering

Mars

Sjekk bygningskonstruksjoner

April

Sjekk lekeplasser og lekeapparater

Mai

Sjekk utearealer

Juli

Sjekk innbruddssikkerhet

Juli

Ferietid

August

Sjekk vannrør og avløp

September

Sjekk ventilasjon

Oktober

Sjekk brannsikkerhet

November

Sjekk elektriske anlegg

Desember

Revidere målsettinger og planer for HMS-arbeid

FOREBYGGE BRANN

Må kartlegges

Hva kan forårsake brann hos dere? Hvilke mulige brannkilder fi nnes? Vurder rom for rom, areal for areal. Tenk nøye gjennom mulige hendelser.

De fleste brannene i fl erboligbygg oppstår inne i en boenhet. I noen tilfeller sprer de seg videre til fellesarealer eller til andre boenheter. Hva vet beboerne om brannforebygging? Har dere risikogrupper som er spesielt utsatt for brann?

10-20 prosent av alle branner er påsatt. Typiske motiver er hærverk, sabotasje, hevn og forsikringssvindel. Hvordan vurderer dere faren for påsatt brann i boligselskapet?

Branner kan oppstå i forbindelse med bygningsarbeid eller arbeid med tekniske installasjoner. Forsikringsnæringen stiller derfor krav til at personell som utfører varme arbeider (sveising, taktekking og lignende) skal ha et eget sertifi kat i brannvern ved utførelse av varme arbeider. Er styret påpasselig med å engasjere fi rmaer med sertifi sert personell?

VARSLING

Må kartlegges

Hver boenhet skal ha minst én fungerende røykvarsler eller et godkjent brannalarmanlegg. Finnes det lovpålagt varslingsutstyr i alle boenheter?

Røykvarslerbatterier må normalt byttes en gang årlig. Dette er beboernes ansvar, men det er en fordel å etablere ordninger der boligselskapet anskaffer batterier og deler ut. Kan en slik ordning fungere hos dere?

Det er viktig med tidlig varsling ved brann i fellesarealer som korridorer, trapperom, kjeller, loft og garasjeanlegg. Har dere installert brannalarmanlegg i fellesarealer? Har dere vurdert behovet?

Et brannalarmanlegg må vedlikeholdes slik at man er sikker på at det fungerer ved brann. Har boligselskapet nødvendige kontroll- og serviceavtaler?

RØMNING OG BRANNSEKSJONERING

Må kartlegges

Rømningsveier skal være ryddige og uten hindringer. Det er ikke tillatt å plassere gjenstander som sykler, barnevogner, møbler eller avfall i rømningsveier. Slike ting vil kunne gjøre det vanskelig å komme seg ut, og føre til at brannen sprer seg raskere i bygningen. Er dette et problem hos dere? Har dere gode rutiner for jevnlig kontroll av rømningsveiene? Er det tilstrekkelig med rømningsveier fra alle boenheter og fellesrom?

Dersom trapperommet er fylt av røyk, kan det ikke brukes som rømningsvei. Beboere bør da benytte alternativ rømningsvei eller bli værende i boenheten med lukkede dører til brannvesenet kommer for å hjelpe. Er beboerne trenet i riktig opptreden ved brann? Har dere oppdaterte branninstrukser? Er det behov for brannøvelser?

Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne har ofte behov for assistanse til å komme seg ut i en nødssituasjon. Har dere oversikt over beboere som ikke klarer å komme seg ut på egen hånd? Er det noe styret kan gjøre for å bedre forholdene?

Brann og røyk sprer seg ofte på grunn av utette rør- og kabelgjennomføringer, utette dører, feil i ventilasjonskanaler og dårlig brannmotstand i byggekonstruksjoner. Hvordan er tilstanden til brannseksjoneringstiltakene i bygningsmassen?

SLOKKING

Må kartlegges

Hver boenhet skal ha manuelt slokkeutstyr lett tilgjengelig. Som godkjent slokkeutstyr regnes enten husbrannslange, pulverapparat på minimum seks kilo eller skumapparat på minimum ni kilo. Finnes det lovpålagt slokkeutstyr i alle boenheter?

Slokkeutstyr bør også være tilgjengelig i fellesarealer der det fi nnes mulige brannkilder og hvor det samtidig oppbevares brennbart materiale. Er det utplassert egnet slokkeutstyr på hensiktsmessige steder? Er det behov for å supplere med ekstra slokkeutstyr noe sted?

Slokkeutstyr må vedlikeholdes etter bestemte intervaller. Har dere oversikt over hvilke retningslinjer som gjelder? Har boligselskapet nødvendige kontroll- og vedlikeholdsavtaler?

BRANNFARE OG BERØRINGSFARE

Må kartlegges

Mange branner skyldes feil på elektriske anlegg og installasjoner, ofte som følge av slitasje, overbelastning, teknisk svikt eller overspenninger etter lynnedslag. Lyspærer og sikringer som ofte går, varmgang og svimerker er typiske faresignal. Hva er tilstanden til elektriske anlegg og installasjoner i boligselskapet?

Feil ved nye installasjoner fører dessverre også til en rekke branner hvert år. Bruker boligselskapet anerkjente og godkjente installatører? Har dere et system for å ta vare på samsvarserklæringer for utført arbeid? Har dere oversikt over hva dere har lov til å reparere selv, og hva som skal overlates til fagfolk?

Berøringsulykker har blitt mindre vanlig de senere årene, men fremdeles er det viktig å huske på hvor farlig det er å få elektrisitet i kroppen. Er elektriske anlegg og installasjoner forsvarlig sikret? Er tekniske rom og transformatorer låst og utilgjengelig for uvedkommende?

For å forebygge brann- og berøringsfare trenger elektriske anlegg og installasjoner jevnlig ettersyn og kontroll. Har boligselskapet avtale med en sertifi sert el-kontrollør?

SIKKERHET VED BYGNINGSKONSTRUKSJONER

Må kartlegges

Boligselskapet må holde jevnlig ettersyn og kontroll med bygningsmassen. Dersom dere ikke har kompetanse eller kunnskap til å gjøre dette selv, bør styret engasjere fagfolk. Hva er tilstanden til bygningskonstruksjonene? Er det fare for materielle skader eller personskader?

Tak skal tåle vann og snø under normale forhold. Lekkasjer og ras vil kunne medføre store følgeskader nedover i bygningen. Dette dekkes ikke alltid av forsikringen og kan dermed bli svært kostbart. Hva er status for takkonstruksjonene? Hvordan er rutinene for snøfjerning ved kraftig snøfall? Vedlikeholdes og renses takrenner for nedfall slik at vann ledes bort fra bygningen?

Ras fra tak utgjør også en stor fare for personsikkerheten. Har dere fortau, gangveier, trapper eller andre steder der mennesker ferdes hvor det er fare for at snø, istapper eller løs takstein faller ned? Hvilke rutiner har boligselskapet for å beskytte beboere, gjester og forbipasserende mot takras?

Terrasser og balkonger er kjente problemområder. Konstruksjonsfeil kan medføre at vann ledes inn mot bygningen, mens innglassing skaper utfordringer i forhold til økt fare for brannspredning. Hva er tilstanden for terrasser og balkonger i boligselskapet?

INNBRUDDSSIKKERHET

Må kartlegges

Innbrudd forebygges ved god sikring av innganger, garasjeporter og vinduer. Adgangskontroll, låserutiner, belysning og godt innsyn til inngangspartier er viktige tiltak. Hvordan er faren for innbrudd i boligselskapet deres? Hvilke deler av bygningen er mest sårbare?

FOREBYGGING AV VANNSKADER

Må kartlegges

Vannskader skyldes i mange tilfeller manglende vedlikehold og dekkes dermed normalt ikke av forsikringen. Vannskader som ikke oppstår plutselig og uforutsett kan bli svært kostbare for boligselskapet. Hvilke rutiner har boligselskapet for ettersyn og vedlikehold av vannrør og avløp?

Brudd i gamle rør er en vanlig årsak til vannskader. Noen ganger går det lang tid fra en vannskade oppstår til man oppdager den. Dette kan føre til sopp- og råteskader som over tid kan gi alvorlige helseplager for beboerne. Hva er tilstanden til rør og avløp i boligselskapet? Hva er anbefalt levetid på rør og koblinger hos dere?

Vann som trekker inn utenfra er en annen årsak til vannskader. Dette kan oppstå plutselig ved kraftig nedbør eller fl om, eller pågå over lang tid som følge av utettheter i bygningen. Er det fare for at vann trekker inn noen steder hos dere? Er det god drenering rundt bygningsmassen? Har dere rutiner for å sjekke bygningene jevnlig?

Frost kan gjøre stor skade på rør. For å unngå at rør fryser, må alle rom være tilstrekkelig oppvarmet i kuldeperioder. Nedgravde rør utendørs må være tilstrekkelig isolert. Er det fare for at rør skal fryse hos dere?

Nyoppførte eller nyrenoverte bygninger er også utsatt for vannskader, som regel på grunn av feil på byggematerialer eller dårlig utførelse av arbeid. Bruker boligselskapet anerkjente og autoriserte rørleggere?

forts.  FOREBYGGING AV VANNSKADER

Må kartlegges

En vannskade starter ofte inne i en boenhet. Hvis skaden ikke oppdages tidlig kan vann trekke inn i boenheter under eller ved siden av. Normalt er det beboeren selv som har ansvar for vedlikeholdet av synlige installasjoner innenfor sin egen boenhet. Kjenner beboerne sitt ansvar? Hva vet beboerne om forebygging av vannskader?

Lekkasjer fra varmtvannsberedere er et problemområde. Varmtvannsberedere har begrenset levetid. Kostnaden ved å bytte varmtvannsbereder er gjerne lavere enn egenandelen man må betale ved en vannskade. Hva er tilstanden til varmtvannsberedere i boligselskapet?

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er en annen kilde til vannskader. Av hensyn til både vannskadefare og brannfare bør slikt utstyr brukes under tilsyn. Er beboerne oppmerksomme på dette? Er det behov for å anskaffe vannoppsamlingsbrett som kan plasseres under vaskemaskiner for å gjøre det enklere å oppdage drypplekkasjer?

Lekkasjestoppere/vannstoppere kan være en god investering. En lekkasjestopper stanser uønsket vannutstrømning automatisk. Har dere arealer der det kunne være nyttig å installere slikt utstyr?

Ved vannskader med vann under trykk er det avgjørende å få stoppet vanntilførselen så raskt som mulig. Da er det viktig at personer med driftsansvar og beboere for øvrig vet hvor stoppekranene er og hvordan de fungerer. Har boligselskapet retningslinjer og god beredskap for bruk av stoppekraner i nødssituasjoner? Er stoppekraner tydelig merket?

SIKKERHET PÅ LEKEPLASSER

Må kartlegges

Det finnes strenge regler for tillatt lekeplassutstyr, blant annet i forhold til styrke, stabilitet, tilgjengelighet, fallunderlag, åpninger og sikkerhetssoner. Har styret oversikt over hvilke krav som gjelder?

Hvert år skades mange barn ved bruk av farlige lekeapparater. Ofte skyldes dette feil utforming, dårlige materialer, mangelfull sikring eller lekeapparater som er ødelagt. Hva er tilstanden til lekeplassutstyret i boligselskapet? Er alle krav fulgt? Har boligselskapet gode rutiner for ettersyn og vedlikehold av lekeplassutstyr? Er dere påpasselige med å reparere eller fjerne ødelagt lekeplassutstyr raskt?

Trampoliner, rullebrettramper og tilsvarende kan også regnes som lekeplassutstyr. I tillegg til forsvarlig sikring av selve utstyret, bør styret ha en god dialog med foreldre vedrørende barns bruk av personlig sikkerhetsutstyr. Har boligselskapet retningslinjer for bruk av sikkerhetsutstyr som hjelm, håndledds-/albue-/knebeskyttere og lignende?

SIKKERHET I UTEAREALER

Må kartlegges

Trafi kk i umiddelbar nærhet til boligselskapets bygninger kan utgjøre en fare. Har boligselskapet retningslinjer for ferdsel med motorkjøretøy i garansjeanlegg og på interne veier og parkeringsplasser? Blir retningslinjene respektert? Er det tilstrekkelig med skilting?

Snø- eller isdekte trapper, fortau og gangveier medfører fare for fallulykker. Hvilke rutiner har boligselskapet for snøfjerning og strøing av glatte områder? Har dere spesielt utsatte områder der det er nødvendig med ekstra tiltak?

Gamle eller syke trær kan utgjøre en fare for omgivelsene. Hva er tilstanden til trær på boligselskapets område? Er det behov for tiltak?

Dugnadsarbeid kan medføre uhell. Har styret rutiner for å se til at krevende dugnadsoppgaver utføres av personer som har tilstrekkelige kunnskaper og nødvendig sikkerhetsutstyr?

TRYGG AVFALLSHÅNDTERING

Må kartlegges

Boligselskapet er forpliktet til å ta hånd om alt avfall på en forsvarlig måte, og må følge gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Har styret oversikt over hvilke krav som gjelder? Er forholdene lagt godt til rette for trygg avfallshåndtering? Har boligselskapet rutiner for fjerning av spesialavfall?

Søppelcontainere og avfallsbeholdere er svært utsatt for påsatte branner. I verste fall kan slike branner spre seg videre til øvrige bygninger. Er søppelhus og containere tilstrekkelig sikret mot ildspåsettere? Er containere og avfallsbeholdere plassert i forsvarlig avstand fra bygninger?

Generelt god orden reduserer faren for brann, innbrudd og andre uønskede hendelser. Har boligselskapet gode og fungerende retningslinjer for orden og ryddighet i fellesarealer og utearealer?