Nå er det vår i lufta og høysesong for dugnader. Fellesarealene skal ryddes, rengjøres og males osv. For å spare penger gjøres dette ofte på dugnad. Men hvor langt kan et borettslagsstyre gå i å pålegge andelseierne å delta på dugnad?

Og hva kan styret gjøre med andelseiere som ikke bidrar til fellesskapet ved aldri å stille opp på dugnad?

Det er borettslaget som sådant som er ansvarlig for at lagets eiendom holdes forsvarlig ved like. I og med at det er styret som har ansvaret for den daglige drift, hører også vedlikeholdet inn under styrets ansvarsområde.

Den enkelte andelseier har en eksklusiv bruksrett til en boenhet i borettslaget. Rettigheter og plikter for andelseieren er regulert i borettslagsloven og i borettslagets vedtekter.
I følge disse reglene har borettslaget ansvaret for ytre vedlikehold av bygninger og fellesarealer, mens andelseier har ansvaret for det indre vedlikeholdet av boligen.

Styret kan ikke pålegge andelseierne å utføre vedlikeholdsarbeide på dugnad, og kan heller ikke kreve gebyr fra eller kaste ut de som ikke deltar. Borettslagsloven gir ingen adgang til å kreve andre utgifter betalt av andelseier enn felleskostnader.

Dugnad er en frivillig sak.
Dersom andelseierne ikke stiller opp til dugnad må borettslaget leie arbeidskraft for å få utført det arbeid som kreves for å oppfylle vedlikeholdsansvaret. Disse utgiftene kan styret velte over på andelseierne i form av økt felleskostnad.

Tillatt betalingsordning
Ved utført dugnadsarbeide kan imidlertid borettslaget betale andelseiere for det arbeidet de utfører for laget.

Domstolene har godtatt følgende fremgangsmåte: Borettslaget kan sette felleskostnadene så høyt som nødvendig for å få utført vedlikeholdsarbeidet for laget. Deretter kan det inviteres til frivillig dugnad. Andelseiere som utfører dugnadsarbeidet får deretter en reduksjon i felleskostnadene som tilsvarer det arbeidsinnsatsen sparer utgifter for borettslaget.
De som deltar på dugnaden har et økonomisk utbytte av arbeidet. Dette vil igjen føre til et større oppmøte på dugnadene.

Denne felleskostnadsreduksjonen er heller ikke skattepliktig, forutsatt at den ikke overstiger verdien av det vedlikeholdsarbeid som normalt faller på den enkelte andelseier.

Størrelsen på reduksjonen i felleskostnader bør fastsettes på forhånd. Det kan være smart å ta saken opp på generalforsamlingen for å få fastsatt en ”dugnadspris” pr. gang eller pr. time.

Dugnad – sosialt samvær
felleskostnadsreduksjonen til de som deltar på dugnad medfører ekstraarbeid for borettslagets administrasjon. De fleste borettslagene har derfor frivillige dugnader uten kompensasjon til andelseiere / beboere som deltar. Typisk ved våropprydding og mindre malingsarbeid på fellesarealene.

Frivillig dugnad er enklere å administrere for laget og virker positivt på det sosiale miljø blant de som deltar. Beboerne blir bedre kjent med hverandre og unge og eldre kan samarbeide om å få hyggelige omgivelser. Dette kan være med å øke forståelsen for å ta vare på borettslagets eiendom til daglig.
Så får man heller godta at noen aldri bidrar med noe til fellesskapets beste. De som aldri deltar på dugnader går glipp av godt sosialt samvær og får kanskje sin ”straff” gjennom forargede blikk fra de øvrige.

Arbeidsoppgaver som krever større arbeidsinnsats og/ eller fagkunnskaper anbefales overlatt til fagfolk. På sikt kan dette også lønne seg økonomisk.

Publisert 01.02.01.